Langedrag Naturpark

Gaupe

Gaupa er som art utbredt både i Europa og Asia, og er det eneste viltlevende kattedyret i Skandinavia. I 1992 ble gaupa fredet i Sør – Norge inntil kvotejakt ble innført i 1994.

Gaupa har et ganske rundt hode, spisse små ører, og en forholdsvis kvadratisk kropp til katt å være. Halen er kort og har sort haletipp. Euroasiatisk gaupe har et utpreget kinnskjegg. De har lange bein og mye hår rundt potene, noe som er et resultat av gaupas tilpasning til et kaldt klima. Pelsen kan være alt mellom gulaktig, rød og brungrå, med ulike flekker. Fargetypene deles i tre grupper:
Kattegaupe": Tre rader med flekker på ryggen og mye flekker ellers på kroppen. "Revegaupe": Flekker bare på føttene.
"Ulvegaupe": To rader med flekker på ryggen og lite flekker ellers på kroppen

Gaupa har godt syn og god hørsel. I vill tilstand lever den gjerne til den blir 10-12 år gammel, selv om det finnes gauper som har blitt hele 24 år gamle. I dag blir totalbestanden av eurasisk gaupe beregnet til omkring 50.000 dyr, og gaupa regnes ikke som en spesielt utsatt art i Skandinavia, men den er oppført som nær truet (NT) på IUCNs rødliste og som sårbar på Norges rødliste. Totalbestanden har en nedadgående tendens, fordi arten mister habitat.

Gaupa er en ensom smygjeger som trives best alene (hunner og hanner treffes kun under paringstiden, som gjerne finner sted i perioden februar-mars), et typisk skogsdyr som lever i løv – og barskog og som bare unntaksvis beveger seg i åpent lende eller i nærheten av mennesker. Gaupa finnes i faste bestander over hele fastlands-Norge med unntak av Vestlandsfylkene (kun sporadisk forekomst) Den jager for det meste i skumringen og om natten. Små og mellomstore klovdyr er typiske byttedyr, spesielt rådyr. Gaupa forsyner seg også av sau i utmark, der slike dyr er tilgjengelig.