Bankiva

Våre unike høner!

Europeiske tamhøns stammer fra sydvest-asiatiske villhøns som lever i jungelen. Bankivaen er en av disse. Den ligner på brun italiener, men er mindre. Alle hønsefugler lever i flokk og er polygame, altså har de ingen fast make. Den legger ca 30 egg i året fordelt på to kull.

Når høna legger eggene, ruger hun på de i 21 dager. På slutten av rugetiden kan kyllingene høre høna klukke, og pipe litt selv inne fra egget. Sånn blir hønemor og kyllingene kjent allerede før de klekkes ut, så de små vet hvem de skal følge når de kommer ut.

Det var Europeerne som avlet frem tamhøna fra villhøns de tok med seg fra Østen.

Bankivaen hønene og hanene er ganske ulike. Hannen blir cirka 65–78 cm og veier typisk 672–1 450 g, mens hunnen blir cirka 41–46 cm og veier typisk 485–1 050 g. Også fjærdrakten er svært forskjellig. Bankivahane har rødgule eller oransje fjær på oversiden av halsen. Ryggen er svart, vingene rødbrune eller svarte og undersiden er svart. Stjerten er lang og svart med et grønnskjær. Han har dessuten en svært prominent rød hodekam med svært markerte tagger, røde hakelapper og dessuten hvite kinnlapper. Høna er mye mer unnselig og i hovedsak spraglet gulbrun (hode og hals) og spraglet gråsort med sorte halefjær. Buksiden er noe lysere enn oversiden. Hønas hodekam er ubetydelig til nærmest fraværende, og mer rosa i de tilfeller den eksisterer.